Eldre boliger i Oslo bruker langt mer energi enn nyere bygg, og forskjellene er større enn mange tror. Med riktige tiltak kan man halvere varmeforbruket og spare mange tusenlapper i året. Denne artikkelen viser hvor potensialet er størst, hva du faktisk kan spare og hvilke støtteordninger som finnes.
Gamle boliger bruker langt mer energi
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker boliger bygget før 1955 i gjennomsnitt 200 kWh per kvadratmeter per år, mens nyere boliger (etter 1997) bruker omtrent 172 kWh/m²/år. Tabellen under viser energibehov per kvadratmeter basert på byggeår eller teknisk standard:
Forskjellen mellom gamle og moderne boliger kan altså være opptil 100 kWh per kvadratmeter. Vestlandsforsknings rapport «Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger” viser at enkelte eldre boliger bruker mer enn dobbelt så mye energi som nyere boliger med moderne standard.
Mange områder i Oslo med eldre boliger
Byggestatistikk i Oslo viser at omtrent halvparten av boligene i Oslo er oppført før 1971. Mange av disse finner vi i og rundt indre by, med høy konsentrasjon i bydeler som Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, Frogner og St. Hanshaugen. Her dominerer bygårder og småhus bygget før 1950, med begrenset isolasjon og lav bygningsstandard sammenlignet med dagens krav.
Disse byggene har ofte ikke blitt etterisolert i særlig grad, og det er vanlig med betydelig varmetap gjennom både yttervegger og tak. Samtidig er mange av boligene utleieenheter i tette områder, noe som kan gjøre energitiltak vanskeligere å gjennomføre. Likevel representerer disse delene av byen et stort potensial for utslippskutt og energisparing dersom etterisoleringsprosjekter gjennomføres i større skala.
Hvor mye kan man spare på etterisolering?
For å illustrere det økonomiske potensialet, kan vi ta utgangspunkt i en typisk bolig på 160 m² bygget før 1980, med et estimert årlig energiforbruk på 200 kWh/m²/år – totalt 32 000 kWh. Ved å etterisolere tak og vegger, samt bytte vinduer og dører, kan man redusere energiforbruket til rundt 106 kWh/m²/år, noe som gir et nytt forbruk på 17 000 kWh.
Enova viser også til at dersom man oppgraderer hele boligen til passivhusnivå, kan man redusere forbruket med over 50 %. Det tilsvarer over 24 000 kr spart per år i en 160 m² bolig. Dette forutsetter etterisolering, vindusutskifting og tetting av luftlekkasjer som del av en helhetlig plan.
Støtteordninger fra Enova
Enova tilbyr gunstig støtteordning til boligeiere som gjennomfører omfattende energitiltak i eksisterende boliger. Du kan få inntil 150 000 kroner i støtte, så lenge tiltakene er en del av en helhetlig plan. Det stilles krav om at minst to tiltak gjennomføres, for eksempel etterisolering av vegger og tak, eller utskifting av vinduer og dører.
Målet med ordningen er å bidra til lavere energibruk og redusert klimagassutslipp i boligsektoren. Tiltakene må oppfylle kravene til ett av Enovas tre energinivåer (nivå 1–3), og boligeieren må dokumentere både gjennomføring og oppnådd energibesparelse.
Støtten gjelder kun for eksisterende bygg, og enkelttiltak kvalifiserer ikke alene. Det må inngå i en helhetlig oppgradering av bygningskroppen. Ifølge Enovas årsrapport for 2024 ble det gitt støtte til over 630 prosjekter, det høyeste antallet siden ordningen ble innført. Det tyder på at flere boligeiere nå ser nytten av å investere i energieffektivisering.
Kvalifisert fagfolk kreves for støtte
Enova anslår at slike helhetlige tiltak i mange tilfeller kan redusere energibruken med 30–50 %, og kombinert med støtteordningen, kan dette gi betydelige besparelser både økonomisk og miljømessig.
En forutsetning for å få støtte fra Enova er at tiltakene utføres av kvalifiserte fagfolk. Dette sikrer at arbeidet holder høy faglig standard, og at de energimessige gevinstene faktisk oppnås. Hos Tag Bygg har vi lang erfaring med etterisolering av eldre boliger i Oslo. Vi kjenner utfordringene som følger med gamle bygg, som ujevne konstruksjoner, verneverdige fasader og fuktproblematikk, og skreddersyr løsninger som gir optimal effekt og langsiktig verdi.
Oppsummering
Eldre boliger i Oslo har et stort potensial for energisparing. Ved å etterisolere og oppgradere bygningskroppen, kan man kutte strømforbruket med 30–50 %. Med tilgjengelig støtte og betydelige økonomiske gevinster, er etterisolering en smart investering, både for privatøkonomien og for miljøet.
