Siden toppåret i 2021 har Norge mistet nær 40 % av sin byggeaktivitet. I Oslo har nedgangen vært betydelig mildere, med et fall på 27 %. Samtidig har hovedstaden økt antallet ferdigstilte boliger med 17 %, i sterk kontrast til den nasjonale nedgangen på over 15 %.
Byggeaktiviteten er drastisk redusert, men mindre i Oslo
De siste fem årene har antallet igangsettingstillatelser falt betydelig i hele landet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB. Etter toppåret 2021, med over 30 000 tillatelser, sank tallet til under 19 000 i 2024, en reduksjon på mer enn 37 %. Høye renter, dyrere materialer, usikkerhet i boligmarkedet og økte krav til finansiering har bremset nye prosjekter.
Oslo følger samme tendens, men nedgangen er mildere. Fra 2900 tillatelser i 2021 har tallet falt til 2121 i 2024, altså en reduksjon på 27 %. Likevel er aktiviteten jevn, og hovedstaden opprettholder et langt høyere byggingstempo enn store deler av landet, drevet av høy etterspørsel, tomteutnyttelse og planmessig fortetting.
Tabell: Byggestatistikk for Oslo | Igangsettingstillatelser 2021–2024
År | Bygge-tillatelser i Norge | Bygge-tillatelser i Oslo |
2021 | 30 216 | 2900 |
2022 | 29 820 | 1725 |
2023 | 22 831 | 2479 |
2024 | 18 758 | 2121 |
Kilde: SSB
Sammenligningen viser at Oslo i noe større grad enn resten av landet har klart å opprettholde boligbyggingen tross det økonomiske tilbakeslaget. Selv om også hovedstaden har hatt en tydelig nedgang i antall nye byggetillatelser, er fallet mindre bratt enn nasjonalt. Dette kan indikere at Oslos boligsektor har vært mer motstandsdyktig mot tilbakeslaget enn ellers i landet, muligens som følge av høy urbanisering og konstant etterspørsel etter boliger.
Oppgang i ferdigstilte boliger i Oslo
Samtidig som det planlegges færre nye boliger, har antallet ferdigstilte boliger i Oslo økt betydelig. Fra 2620 i 2021 til 3076 i 2024, en vekst på hele 17,4 %. Det betyr at hovedstaden ikke bare opprettholder boligproduksjonen, men øker ferdigstillelsestakten midt i et krevende marked.
På landsbasis er situasjonen motsatt. I 2021 ble det ferdigstilt 28 406 boliger i Norge. I 2024 var tallet falt til 23 983, en nedgang på over 4400 boliger, tilsvarende 15,6 %. Dette er det laveste nivået siden etter finanskrisen.
Figur: Byggestatistikk for Oslo | Ferdigstilte boliger 2021–2024
Denne utviklingen peker på at Oslo har lykkes med å realisere boligprosjekter til tross for krevende rammevilkår. Mens usikkerhet og kostnadsøkninger har ført til at mange prosjekter andre steder i landet enten har blitt utsatt eller kansellert, har Oslo hatt høy gjennomføringsevne.
Det skyldes trolig en kombinasjon av god plankapasitet, høy etterspørsel og at mange prosjekter ble initiert før prispresset slo inn for fullt. At ferdigstillingene øker samtidig som igangsettingene faller, kan også signalisere at hovedstaden er i ferd med å hente ut effekten av tidligere investeringsbølger.
Færre boliger tilsier økt boligoppgradering
Når nybyggingen faller, vender stadig flere seg mot oppgradering av eksisterende boliger. Ifølge SSB mottok Oslo 3100 kr per innbygger i lån fra Husbanken til energitiltak i 2024, sammenlignet med 2450 kr nasjonalt. Dette er 27 % over landsgjennomsnittet og tilsvarer over 1,1 milliarder kroner i året for byens om lag 700 000 innbyggere.
Husbankens energitiltak-lån er et lavrentelån som gis til privatpersoner og borettslag som gjennomfører konkrete ENØK-tiltak. Lånet skal bidra til redusert energibruk og bedre bokvalitet. Eksempler på tiltak det gis støtte til inkluderer:
- Etterisolering av yttervegger og tak
- Utskifting av vinduer
- Installasjon av varmepumpe
- Forbedret ventilasjon og tetting
At Oslo mottar mer støtte enn resten av landet skyldes flere faktorer:
- Høyere byggekostnader
- Eldre boligmasse
- Større andel blokkbebyggelse
Tall fra SSB viser at omtrent 50 % av Oslos boliger er bygd før 1971, og mange mangler både moderne isolasjon og effektiv oppvarming. Det er her energitiltak gir størst effekt, både for miljøet og lommeboken.
En oppgradert bolig kan i tillegg gi et betydelig løft i markedsverdi. Dette er særlig merkbart i Oslo, hvor boligkjøpere i økende grad etterspør energieffektive hjem med lave driftskostnader. Med dette i bakhodet fremstår oppussing og ENØK-tiltak som en smart investering, både økonomisk og miljømessig.
Forventer flere søknader
Den 1. juli 2025 innførte Oslo kommune digitale byggesøknader for alle små og mellomstore tiltak. Ifølge Plan- og bygningsetaten er formålet å gjøre søknadsprosessen enklere, mer komplett og effektiv. Digitale søknader gir automatisk validering, kobling til kartdata og tydeligere veiledning, noe som reduserer feil og forenkler innsendingen. Dette forventes å senke terskelen for at flere faktisk søker om tiltak som rehabilitering, energitiltak og fasadeendringer.
EU-krav krever oppgraderinger
I mars 2023 vedtok EU nye krav for å gjøre boliger mer energieffektive. Innen 2030 skal energibruken i boligblokker reduseres med minst 16 % i 2030, og minst 20-22 % i 2035. Innen 2050 skal alle bygg være i klasse A med netto nullutslipp. For mange huseiere betyr det at boligen må oppgraderes. Ellers risikerer man lavere boligverdi, dårligere bokomfort og muligens høyere eiendomsskatt.
Dette forsterker behovet for kompetanse innen boligrehabilitering i årene fremover. Tag Bygg bistår både private og borettslag med energieffektive oppgraderinger og kjenner regelverket for støtteordninger og søknadsprosesser godt.
